Fork 2

Til forrige kapittel i Forkynneren skrev jeg at det ser ut til at kong Salomo har det tungt. I dag vil jeg si at han er deprimert...

Jeg sa i mitt stille sinn:
        Nå vil jeg prøve gleden
        og nyte det som er godt!
        Men også dette var tomhet.
     2 Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,
        og om gleden: «Hva skal den tjene til?»

 17 Da ble jeg lei av livet,
        for jeg mislikte det som skjer under solen.
        Alt er tomhet og jag etter vind.
    18 Jeg ble lei av alt mitt strev,
        alt slitet jeg har hatt under solen.

 23 Alle hans dager er fulle av smerte,
        og alt det han driver med, bringer sorg.
        Ikke engang om natten
        faller hans hjerte til ro.
        Også dette er tomhet. 

Han hadde alt, kong Salomo, og det forteller han også om i dette kapitlet. Han forteller om alt han har gjort av storverk, all rikdom han har skaffet seg og 

 Jeg skaffet meg sangere og sangerinner
        og det som er mennenes lyst,
        kvinner og atter kvinner. (v.8)

Ja, det får'n si. Hele 1000 ble det faktisk....

Men alt dette til tross, kong Salomo fant ut at det ikke hadde all verdens verdi, selv om mange tror det, og jager etter det (rikdom og lykke...)

"Også dette er tomhet" skriver kong Salomo rett som det er, men i slutten av dette kapitlet kom det plutselig en annen vri som jeg både smilte og ble takknemlig av;

24 Det beste et menneske kan gjøre
        er å spise og drikke
        og unne seg gode dager
        midt i alt sitt strev.
        Men jeg fikk se at også dette
        kommer fra Guds hånd.
    25 For hvem kan spise og være glad
        uavhengig av ham?

Siste ord i dette kapitlet var likevel akkurat hva kongen følte denne tiden.... tomhet og jag etter vind.

Jeg er i alle fall glad for at jeg kan få være i Guds hånd, i både strev og glede.