mandag 27. mars 2017

Esekiel 24

I dagens profetkapittel har det skjedd, det som tidligere var blitt profetert
 2 Menneske, skriv opp for deg selv navnet på denne dagen. For nettopp i dag har babylonerkongen gått til angrep på Jerusalem.

Guds harme beskrives fortsatt gjennom profetordet... Ja, profeten selv får merke smerten da han mister sin kone (beskrevet som "hans lyst og glede" i v.16) Også dette blir en del av profetien. Han får ikke lov å gi uttrykk for sorgen. Det skulle være et tegn på at det som har hendt med Jerusalem, var ugjenkallelig (i følge bibelkommentaren fra Lunde)

Siste del av kapitlet viser at profeten har vært stum (utenom selve profetien) Dette fikk meg til å tenke på Sakarja :-) far til døperen Johannes.
 27 Den dagen, når flyktningene kommer, skal din munn lukkes opp. Du skal ikke lenger være stum, men tale. Du skal være et tegn for dem, og de skal sanne at jeg er Herren.

Hva skal jeg lære i dag...? Jeg tenker på Esekiel, for en tøff oppgave han hadde. Han var lydig og villig, og likevel måtte han miste "sin lyst og glede" som en del av oppgaven? Jeg håper han som Job, fikk oppleve nye velsignelser også... Han hadde i alle fall sitt nærvær med Gud - noe resten av Jerusalem ser ut til å ha mistet.

Herre - takk for at du holder min hånd. Hjelp meg og alltid holde fast ved troen på det! Spesielt om det skulle "storme og rase" rundt meg...
Du har gjennom mange steder i gamle testamentet vist din harme - men du har også stadig vist hva du egentlig ønsker; at vi skal søke deg og tro på deg - for vi tilhører deg. DU er min skaper og min frelser.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar