Esekiel 23

Nok et kapittel med domsord gjennom profeten Esekiel. Denne gangen er der det over Samaria og Jerusalem, som omtales som "to søstre" og deres utroskap.

  5 Ohola (Samaria) drev hor enda hun var min. Hun lengtet etter sine elskere, assyrerne, og de kom til henne. 
 11 Dette så hennes søster Oholiba (Jerusalem). Likevel var hun verre med sin lengsel og sitt horeliv enn søsteren. 

De gjorde det som var galt - ja, de til og med lengtet etter det....
En lengsel som fikk alvorlige konsekvenser. Dommen beskrives ganske dramatisk..

Vi mennesker lar oss så lett påvirke av det som er rundt oss. Det jeg forstår ut fra teksten er at de vendte Gud ryggen og tilba andre guder, til og med guder som krevde deres barn som offer (v.36-39) Hvordan kunne de velge dette framfor Gud med sine løfter?
Det kan jeg verken se eller dømme - for jeg var ikke der...i deres miljø og kultur. Men fra mitt ståsted virker det helt utrolig.

Om jeg skulle tenke på noe ut fra denne teksten, så måte det være akkurat dette at de lengtet etter det som var galt. Gjør ikke vi også det i blant...?
Jeg kan ta et kanskje dårlig eksempel, men som viser litt av hva jeg tenker på. Mitt kosthold.... Jeg innbiller meg at det beste for meg akkurat nå, er å slappe av i sofaen med en pose potetgull og et par sjokolader. Jeg "fryder meg" over å ødelegge helsa (grøss)

Vi hører en del om hvor viktig det er å leve i NUET, her og nå, og ikke i fortid eller fremtid. Men om jeg bare lever NÅ, uten og ta med fortid og fremtid, da lever jeg farlig. Det jeg lengter etter her og nå, kan vise seg å være helt bak mål. 

Det er ikke så lett å velge rett. I alle fall ikke utfra følelser! Så i dag velger jeg å be deg Herre, om hjelp til mine valg!!

 Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
        Hvor skal min hjelp komme fra?
     2 Min hjelp kommer fra Herren,
        han som skapte himmel og jord.
     3 Han lar ikke min fot bli ustø (Fra salme 121)

 7 Jeg priser Herren, som gir meg råd;
        ja, også om natten får jeg
        rettledning i mitt indre.
     8 Alltid har jeg Herren for øye;
        han er ved min høyre side,
        jeg skal aldri vakle.
     9 Derfor er det glede i mitt hjerte
        og jubel i min sjel;
        ja, også min kropp kan være trygg.
    10 Du overgir meg ikke til dødsriket,
        du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne.
    11 Du lærer meg livets vei.
        For ditt åsyn er det en fylde av glede,
        ved din høyre hånd en evig fryd. (Salme 16)

Refleksjoner fra 2020 her