"Mismot tærer på marg og ben" skrev kong Salomo senere, og det kan vi i alle fall se her;
Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
Da var de langt nede, når dette ble et ønske...!
Josva og Kaleb prøvde så godt de kunne. For en forskjell de utgjorde!!
6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 8 Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!»
Det skjer mye i dette kapitlet. De gjør opprør, men Gud stopper dem og vil til og med utslette dem og bare spare Moses. Men Moses går i forbønn for dem, og Gud tilgir dem. Deres manglende tro på Gud (til tross for alle under og tegn de har sett..) får konsekvenser.
30 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle få bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket.
(Og slik ble det)
Slutten på kapitlet er ganske trist. Da de oppdaget at Gud faktisk hadde tenkt å gi dem landet, sørget de dypt og bestemte seg for å gå likevel. Men nå hadde jo Gud sagt at de ikke skulle få det pga deres manglende tro. Da de likevel gikk - skjedde det de hadde fryktet...
Du kan vel si det sånn at deres tro ble sann.
Egentlig er dette et skremmende kapittel. Det er så forståelig at de tvilte, selv om jeg syntes det er utrolig at de ville tilbake til Egypt. Deres frykt var reel.
Men på den annen side - de hadde jo sett hvor mektige undere Gud hadde gjort, så hva var det som gjorde at de mistet sin tro?
Jeg kom på en sang :-D "Se på Jesus, jeg vil løfte mitt blikk, å se på ham slik som han er" Det er oppfordringen vi har fått, når det stormer rundt oss. Som da Peter gikk på vannet... når han så bølgene sank han, men når han så på Jesus kunne han gå på vannet.
Vi vil også møte på ting som skremmer oss i livet. Det trenger ikke å overvelde oss, om vi våger å ha tro til Gud. Det er ikke så lett når det røyner på, men det er mulig. Gud ønsker til og med, at vi kommer til ham, og søker ham!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar