tirsdag 7. mars 2017

4.Mos 13

Dagens kapittel er en av de kjente, i alle fall for mange. Jeg har hørt noen prekner også, om disse speiderne. Ikke helt hva jeg forbinder med dagens speidere akkurat :-D Men det er ikke poenget da. Hør nå.

Disse speiderne fikk dette oppdraget;
17 Da Moses sendte dem av sted for å speide ut Kanaan-landet, sa han til dem: «Dra opp til Negev og videre opp i fjellet! 18 Dere skal se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, lite eller stort. 19 Hvordan er det landet de bor i, er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de holder til i, er det leirer eller befestede byer? 20 Og hvordan er jorden, fruktbar eller mager? Vokser det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere noe av landets frukt!» Det var på den tiden da de første druene ble modne.

Og for å ta det siste først - skal si de fant modne druer!
23 Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann måtte bære den mellom seg på en stang.

Men - jepp, det var et "men"....
Dvs, det var det for de fleste av dem. Det var likevel to som skilte seg ut. To som hadde tro på at dette var Guds plan, og dette skulle de klare!
De klarte bare ikke å overbevise resten av gjengen. Og med 10 imot, klarte de ikke å vinne av folket heller.

 30 Folket satte seg opp mot Moses, men Kaleb prøvde å berolige dem. Han sa: «Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt.» 31 Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi.» 32 Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det gjør ende på dem som slår seg ned i det. Og alle mennene vi så der, var store og sterke. 33 Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de.»

Det motet vi har, og ordene vi uttrykker, de er ikke bare våre. De påvirker også andre! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar