Luk 8;1-25

Kjenner det virkelig rører hjertet, når jeg ser hvem som fulgte Jesus (i dagens avsnitt) Det forteller mye om ham også! I dag er det flere kvinner som blir nevnt, som fulgte Jesus med alt de eide. Han hadde brydd seg om dem som ingen andre, og tatt seg av dem, og nå ville de gi gi selv også, av det de hadde fått. (v.1-3)

I v.4-15 har vi den kjente lignelsen om såmannen. Kornet som falt på ulike steder, vei, steingrunn, torner og tistler, og i god jord. Hvor god grobunn er det i mitt hjerte, når jeg tar imot Ordet..? 

21 Men Jesus svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»

I siste del av dette avsnittet får vi høre om da Jesu stilte stormen. 

 24 De gikk da bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene, så de la seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vind og sjø, og de adlyder ham.»

Jeg hadde nok vært midt i blant de som livredde ropte på Jesus. for så å bare måpe i undring. For ikke å si beundring :-D

Det var faktisk godt å bli minnet om akkurat disse ordene. For jeg har i blant tenkt på at Jesu også kan stille stormer på innsiden, når det stormer i tanker og sinn.... Herre, takk at du kan røre ved meg, og hjelpe meg når det stormer i meg!

Kong David skriver i bl.a. salme 43;5

Hvorfor er du full av uro, min sjel,
        hvorfor stormer det i meg?
        Vent på Gud! For enda en gang
        skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.


(Del 2)

I denne delen av Luk 8 får vi tre sterke historier. Historier det er få som opplever...

I den første historien møter vi en mann som er besatt av mange onde ånder. Å lese hvordan han levde.... han må ha hatt det helt forferdelig - det er ikke et sterkt nok ord egentlig... Han levde i et helvete, det er det ingen tvil om. 

Dette er en sterk historie - men det minner også om at mange har opplevd opprivende historier, ikke bare på grunn av onde ånder, men på grunn av mennesker som trodde at det var noe som ikke var, og som har skadet mer enn de hjalp....
Også finnes det gode historier om folk som fikk hjelp. Uansett er dette ikke noe lett tema. Om jeg skulle legge vekt på noe, så måtte det være JESUS, og hans måte å møte menneskene på. Uansett hvordan de hadde det. Jesus hadde noe godt å gi dem.

De neste to historiene henger sammen. Det visste jeg forresten ikke før jeg hørte en preken om dette for et par år siden. For jeg hadde hørt dem hver for seg tidligere.
Om kvinnen som gjennom 18 år hadde en blodsykdom...
og en synagogeforstander som opplevde at datteren er døende.
Disse to - som var i hver sin ende av den menneskelige verdifaktoren - møtte Jesus samtidig. En som var utstøtt pga sin sykdom (hun ble sett som uren) og egentlig ikke hadde lov til å være nær andre - og en med makt og anseelse, Disse to kommer til Jesus samtidig. Jesus bryr seg om dem begge. 

Det som er interessant, er at Jesus bruker tid på kvinnen de mener er uren - og kaller henne sin datter. Dette mens den "viktige" mannen venter fortvilet på hjelp til sin døende datter. Det er som om Jesus vil fortelle den høyt ansette mannen; "Denne kvinnen er like viktig for meg, som din datter er for deg"

Og som om ikke dette var nok, så kommer budskapet mannen har fryktet... de kommer og forteller ham at datteren døde mens de ventet... Han kunne ha blitt bitter, ja rasende kanskje også...? Men heldigvis valgte han å tro på Jesus, også nå. 

Jesus brydde seg om dem begge, og de fikk begge oppleve Hans helbredelse. Og kanskje flere av de som var rundt, lærte noe om verdier...? 

DU er verdifull :-) ikke minst i Guds øyne!