onsdag 22. februar 2017

Esekiel 20;1-31

Dagens kapittel starter litt underlig egentlig.... For det kommer noen til profeten for å søke råd hos Herren, og svaret de fikk var dette;

 3 Menneske, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere hit for å søke råd hos meg? Så sant jeg lever, jeg lar ikke dere rådspørre meg, lyder ordet fra Herren Gud.  4 Vil du dømme dem, menneske? Ja, vil du dømme, så la dem få vite om all den styggedom deres fedre har gjort. 

Men det fikk meg også til å tenke på at det ikke alltid blir det svaret vi helt hadde tenkt. Ja livet selv blir heller ikke alltid helt slik vi hadde tenkt...

....de var ulydige mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke vekk all den styggedommen som øynene deres hang ved, og vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. 

Dette fikk meg til å reflektere litt over mitt eget liv. Jeg har også mine ting som både øyne og tanker henger fast ved. Ting jeg så ofte tenker at NÅ skal det blir annerledes - også ramler jeg tilbake i samme smørja... Hva skulle jeg gjort uten Guds nåde...?

 11 Jeg gav dem mine forskrifter og kunngjorde mine lover for dem. Det menneske som holder dem, skal leve. 12 Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem.

Gud gjør det av omsorg. Jeg tenkte plutselig på at dette med hviledag ikke bare er noe vi trenger - det gir også en større mulighet til å søke Gud. Finne ro og hvile til å gjøre det, og ikke bare stresse videre med alt arbeid og andre gjøremål.

de ringeaktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine hviledager vanhelliget de; for i sitt hjerte holdt de seg til sine avguder. 17 Likevel hadde jeg medlidenhet med dem, så jeg ikke utryddet dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

Hva jeg skal tenke på i dag? Reflektere litt på hva "mine øyne henger fast ved", takke for Guds nåde og be om veiledning og hjelp.


(del 2)

Dagens avsnitt har overskriften "Herren skal dømme og rense Israel"

Den åpner med dommen, og enda en gang møter vi en Gud som er harm...og likevel gir han ikke opp. Aldri!

 39 Men dere, israelitter, så sier Herren Gud: Hver av dere kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere sannelig høre på meg og aldri mer vanære mitt hellige navn med deres offergaver og avguder. 40 For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, skal hele Israels ætt tjene meg, alle som er i landet. Der skal jeg vise dem min godvilje. 

44 Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg for mitt navns skyld handler slik med dere og ikke som dere hadde fortjent, Israels ætt, etter deres onde ferd og skammelige gjerninger, lyder ordet fra Herren Gud.

Ufortjent av bare nåde - det er også den frelse vi har fått.
Det fantastiske jeg leser her, er også at det ikke handler om at "alt er greit" Gud ønsket også å føre Israel (og deg og meg) ut av det dårlige mønstret, og inn i et nytt liv. 


42 Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg fører dere til Israels land, det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi deres fedre.43 Der skal dere minnes deres atferd, alt dere gjorde dere urene med. Og dere skal kjenne avsky for dere selv fordi dere gjorde så mye ondt...

Fikk lyst til å legge ved denne sangen

så ufortjent er din nåde
så ufattelig er din fred
så uslokkelig er din kjærlighet til meg




som for å understreke at den gjelder i DAG, valgte jeg denne tekno versjonen :-D

(Kan også anbefale sangen "Gi meg Jesus, bare Jesus")

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar