tirsdag 7. februar 2017

Esekiel 17

Herrens ord kom til meg, og det lød så:  2 Menneske, sett fram en gåte og fortell en lignelse for Israels ætt.

Slik starter kveldens kapittel. Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg ikke helt løser gåten...  To ørner med lange fjær som vintreet strekker seg mot. Jeg aner at det kan være Israel som strekker seg mot andre enn sin Gud..? Og som må bære konsekvensen av det. 

Gud vil plante et nytt tre som alle kan se opp til, og sanne at Herren er Gud. Og så kommer det noe jeg vil si er typisk Gud. Han ser ofte ut til å tenke motsatt av oss mennesker; 

  24 Da skal alle trærne på marken
        sanne at jeg er Herren.
        Det høye tre gjør jeg lavt,
        og det lave gjør jeg høyt.
        Jeg lar det friske tre tørke,
        og det tørre lar jeg spire.
        Jeg, Herren, har talt og vil la det skje.


Tenker bl.a. på det Paulus skrev til Korinterne;
. 27 Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar