Jeg hadde egentlig delt opp dette kapitlet i tre, siden det var ganske langt. Men så viste det seg å inneholde 12 ganske identiske deler. Hver høvding kom med sin gave til helligdommen.
Kapitlet avslutter slik;
89 Når Moses gikk inn i møteteltet for å tale med Herren, da hørte han at røsten talte til ham fra soningsstedet over lovkisten, mellom de to kjerubene. Der talte han til ham.
Moses hadde mange sterke, direkte møter med Gud.
Jeg lurer litt på hva Gud ville sagt til meg, om han skulle tale direkte til meg i stua mi nå?
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar