3 Med takk til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet likesom mine forfedre, nevner jeg deg stadig i mine bønner, natt og dag. 4 Jeg minnes dine tårer, og jeg lengter etter å få se deg igjen; det ville gjøre meg inderlig glad.
Oppfordringen Paulus så kommer med, er noe som også har oppmuntret meg flere ganger;
6 Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! 7 For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.
Det er altså ikke en bønn om å få noe - det er allerede gitt, og det er opp til meg å bruke gaven. Tenne den opp, øve den opp.
Det er også sant at det ikke ligger mye kraft i motløshet. Det måtte i så fall være kraften til å rive ned.
Det er også sant at det ikke ligger mye kraft i motløshet. Det måtte i så fall være kraften til å rive ned.
Så hva gjør jeg når motløsheten ramler over meg? Kanskje som Paulus sier her? "Tenne på ny" Ta bevisste steg ut av motløsheten. For kraften er allerede i meg! Guds kraft.
13 Ha de sunne ord du har hørt av meg, som ditt forbilde, og stå fast i den tro og kjærlighet som vi har i Kristus Jesus. 14 Ta vare på den gode skatten som er betrodd deg! Den Hellige Ånd, som bor i oss, skal hjelpe deg til det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar