2.Tess.1

Dagens kapittel, første del av et nytt brev til tessalonikerne, er ikke så langt. Bare 12 vers. Det var slutten som fikk meg til å reflektere ekstra i dag;

 11 Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått, gi dere en hel og full vilje til det gode og med sin makt fullføre troens gjerning hos dere. 12 Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere, og dere skal få del i hans ære, i kraft av vår Guds og Herren Jesu Kristi nåde.

Jeg forstår ut fra dagens tekst at det er forfølgelse blant de kristne i Tessalonika. De lider for sin tro skyld. Likevel står det at deres tro og kjærlighet bare vokser (v.3)

Tankene som surret i mitt hode etterpå, var dette;
"Hva er det ved mitt hverdagsliv som virkelig ærer navnet Jesus?"
Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet.
Kom på en annen venninne som også i blant spør
"Hva er forskjellen på meg og den som ikke tror?"
For det burde jo være en forskjell, utover det at jeg tror og den andre ikke...? Men helt ærlig, så ser jeg den ikke...

Nå handler det jo ikke bare om denne verden, som vi ser. Det er også en åndelig dimensjon, og her håper jeg at jeg utgjør en forskjell...


Jesus, kan du vise meg noe av dette i dag? Hjelpe meg å reflektere over hva en forskjell skulle være? Jeg ser i alle fall den første. Jeg har DHÅ i meg, som kan undervise og veilede meg underveis. Gi meg et lydhørt, indre øre, så jeg virkelig kan høre hva den sier til meg!

Jeg oppdaget verset på nytt, det jeg siterte først. Det ble til og med et svar på dagens bønn. 

 11 Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått, gi dere en hel og full vilje til det gode og med sin makt fullføre troens gjerning hos dere.

Refleksjoner fra 2020 her