2.Tess 2 og 3

Dagens kapittel må jeg innrømme vekker litt blanda følelser.... Det minner meg om flere ting, bl.a. at vi er så mange forskjellige kristne, og ikke alle klarer å samarbeide heller (men heldigvis, heldigvis er det også mange som kan, på tross av ulike meninger) En annen ting er at mye forandrer seg også underveis. Jeg har vært en kristen i 50 år, så noen tider jeg da opplevd, på både godt og vondt. Mest godt da, siden jeg er både stolt, glad og takknemlig for den troa jeg har fått!!

Paulus starter kapitlet slik;
Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos ham, ber vi dere om dette, brødre:  2 La dere ikke så lett drive fra vett og sans, og bli ikke skremt, verken av åndsåpenbaringer, av påstander, eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. 

og det gir faktisk trøst. At jeg først og fremst kan hvile i Guds hender. Om noe skremmer meg, eller er umulig å forstå, da kan jeg legge det til side og stole på GUD.

Datidens kristne så også ut til å ha blitt skremt av noen, og Paulus gjør så godt han kan for å berolige dem og undervise dem. Han forteller om den lovløse... og jeg forstår selvsagt ordet lovløs, men bortsett fra det, så må jeg innrømme at Paulus sin tale ble litt kryptisk for meg... 

 9 Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som virker i dem så de tror løgnen. 12 Og slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde på sannheten, men hadde sin glede i uretten.

Ble først litt skremt over at Gud skulle sende villfarelse så de trodde løgnen. Men så oppdaget jeg at de var for de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i urett. Det handlet altså ikke bare om villfarelse - men om egne valg og konsekvensene av dem.

Kapitlet avslutter med "Ta vare på det du har mottatt"
16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et godt håp, 17 han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt i ord og gjerning!
Så om dagens kapittel var en utfordring for meg (og sånn skal det også være i blant!) så var disse siste ord til stor oppmuntring. Det er dette som er viktig å legge vekt på.

Dagens andre kapittel starter med denne bønnen; 
Be for oss at Herrens ord må få fritt løp og bli holdt i ære

Det er jo en bønn jeg gjerne deler, for jeg ønsker at Guds Ord skal bli mer kjent, lest og elsket. Men holdt i ære er jo like viktig. At vi ikke bare blir noen som hører og ikke gjør, men virkelig drar nytte av Ordet og handler på det.

Til slutt i dette brevet tar Paulus også opp noe vanskelig. Det viste seg å være uorden og ulydighet i menigheten. Og det skulle de ikke godta. De skulle være tydelig og sette grenser,

6 Vi pålegger dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn å trekke dere tilbake fra enhver bror som fører et uordentlig liv og ikke retter seg etter den overlevering som dere mottok fra oss. 

Jeg må innrømme at jeg tenkte på Jehovas vitner når jeg leste dette... men når vi leser hele avsnittet, så ser det ut til at noen ville utnytte menigheten og leve på den uten å gi noe tilbake. Rett og slett som snyltere liksom.... 

De som Paulus beskrev her, trengte å gå i seg selv, og det ble markert. Men utstøtt ble de ikke, det ser vi i siste del.

 15 Se bare ikke på ham som en fiende, men vis ham til rette som en bror.

Refleksjoner fra 2020 her