2.Kong 25

I dette siste kapittel av kongebøkene i dag, møter kong Sidkia en helt forferdelig tragedie (v.6-7) Menneskenes ondskap kommer virkelig fram når det gjelder straffemetoder! Og akkurat det er ikke noe man bare finner i det gamle testamentet. Barbarisk straff og tortur finner vi også i dag - dessverre.

Helt til slutt i kongebøkene dukker likevel et lite håp opp, når kong Jojakin benådes. 

Jeg kjente igjen denne historien og visste jeg hadde lest om dette tidligere. Det viste seg å være fra profeten Jesaja 52 hvor jeg også hadde fått litt hjelp av en bibelkommentar som skrev dette om betydningen av benådningen;

Bibelkommentaren fra Lunde sier om dette (sitat:)
Det var et lyspunkt og et forvarsel om den frigivelse og forløsning som var lovt. Lys og håp er sluttonen i Jeremia-boken. "Deres forløser er sterk - Herren, allhærs Gud er Hans navn (50;34)
(sitat slutt)

Så kongebøkene og profeten Jeremia hadde samme avslutning :) HÅP

  Vær stille for Gud, min sjel!
        Fra ham kommer mitt håp.
(Salme 62;6)

Refleksjoner fra 2020 her