Luk.6;1-26

Dagens kapittel starter med noe jeg oppfatter som en helt avslappa tur med Jesus. Disiplene går gjennom åkeren, plukker noen aks som de bare gnir i hendene og koser seg med korna. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men jeg får litt inntrykk av at de ikke en gang tenkte på at det var sabbat, eller at de gjorde noe de ikke burde.

Det var det i høyeste grad noen andre som visste.... Det forunderlige med disse som VISSTE, var at de var så opptatt av å angripe andre. De var ikke bare opptatt av å holde dette selv. Nei, dette var noe alle burde (i følge dem) Regler var tydeligvis det viktigste av alt...

 7 De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for. 

Er det mulig? Om de nå lette etter feil, hvordan kunne de gå etter akkurat dette? Kunne det være fordi Jesus bare gjorde godt? At de ikke klarte å finne noe annet å anklage ham for...? 

Lurer litt på hvorfor de ble så veldig provosert av Jesus egentlig...? Sjalusi kanskje?

Jesus var både god, gavmild, omsorgsfull, men også tøff. Han gikk i mot dem og brydde seg ikke om hva de måtte mene. 

  9 «Nå spør jeg dere,» sa Jesus, «hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?» 10 Han så på alle dem som stod omkring, og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk. 11 Da ble de rasende og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.

Ja, slik var deres reaksjon, mens andre frydet seg sammen med mannen som nettopp var blitt helbredet. 
I gårsdagens bloggpost nevnte jeg noe om "å gi rom i hjertet". Deres hjerte var så fullt av sinne og opprør at det ikke var noe plass for glede...


I siste del av dette kapitlet får vi høre Jesu bergpreken. Det starter med mange trøstefulle ord, mens siste del går liksom i ... motsatt retning. For å være helt ærlig, så syntes jeg den er litt vanskelig å forstå. Så jeg valgte å surfe litt på nettet og høre hva andre sier også. Og det viser seg at flere tenker litt av det samme. Den er ikke bare enkel å forstå.

Men, vi kan i alle fall søke trøst i det vi forstår, og takke Ham som er trofast mot alle dem som søker Ham!

20 Da løftet han blikket, så på disiplene og sa:
        Salige er dere fattige,
        for Guds rike er deres.
    21 Salige er dere som nå hungrer,
        for dere skal mettes.
        Salige er dere som nå gråter,
        for dere skal le.

(Del 2)

Dagens avsnitt har overskriften "Elsk deres fiender" Hvor lett er det...? Likevel, når Jesus sier det, så tror jeg det er mulig. Vi kan be om både kraft, hjelp og innsikt til det. Og Jesus har jo rett når han sier "Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for...?" Nei, det er jo lett!
Jesus oppfordrer til å være raus og hjelpsom, og å elske - uansett. Det er faktisk en utfordring, for egoismen ligger ganske nære de aller fleste av oss ... tror jeg..

Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal dere få stor lønn og være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
    36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Ingen liten utfordring nei..

Jesus fortsetter med å si at vi ikke skal dømme hverandre. (37-42)

Så snakker han om å bære frukt
45 Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen.

Til slutt i dette avsnittet forteller Jesus lignelsen om han som bygde huset på fjell, og han som bygde på sand. Jeg lærte faktisk noe nytt i dag, en viktig detalj. Jeg visste at han som bygde huset på fjell, bygde på Guds Ord. Det jeg ikke helt hadde fått med meg, var at de begge hadde hørt (kanskje til og med lest..) Guds Ord. 
 49 Men den som hører og ingen ting gjør, han ligner en mann som la huset på bare bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det med en gang, og hele huset styrtet sammen.


Refleksjoner fra 2020 her