Esekiel 7

Herrens Ord kom til meg, og det lød så;.....

Ja, slik starter dagens kapittel. Min første spontane tanke var "Åh, om jeg kunne høre det!" Nå vet jeg at jeg hører det gjennom det skrevne Ordet. Ja, ofte merker jeg dialogen mellom Han og meg når jeg leser også. Likevel.... så lengter jeg etter å virkelig HØRE og SANNE at Han er GUD.

Selv etter dagens kapittel som igjen handler om straff og ulykke.... pga dårlig ferd. 

"Da skal de sanne at jeg er Herren"
Lurer på hva som trengs i mitt liv, for at jeg skal sanne det? Ordene jeg selv har hørt forkynt, er Ordet Jesaja profeterte i 29;11 ...."Fredstanker, ikke tanker til ulykke"

Og jeg tror på det! Egentlig forvirrer profeten meg litt... om jeg skal være ærlig. Men også dette er Guds Ord. Lurer litt på hva Han vil si meg her? Egentlig er det ikke dommen og ulykken som treffer meg mest i dagens Ord heller - men akkurat disse ordene jeg har sitert noen ganger nå "Da skal de sanne at jeg er Herren"

   6 Jeg rekker hendene ut mot deg,
        jeg lengter etter deg Gud,
        som jorden tørster etter vann. 
                                                      Sela
     7 Skynd deg å svare meg, Herre,
        ellers går min ånd til grunne.
        Skjul ikke ditt ansikt for meg,
        ellers blir jeg lik dem som er gått i sin grav.
     8 La meg høre om din miskunn om morgenen,
        for jeg setter min lit til deg!
        Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå,
        for jeg løfter min sjel til deg. (fra salme 143)