Esekiel 11

Esekiel fortsetter sine syner i dagens kapittel, og denne gangen ser han til og med kjente personer.

Ved inngangen til porten så jeg tjuefem menn, og midt iblant dem så jeg Ja’asanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, som var høvdinger over folket. 

Så fortsetter profeten å profetere dom over Israel. Det er harde ord, men når profeten selv ser noe av det gå i oppfyllelse, blir han fortvilet og redd;

 13 Mens jeg talte profetisk, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på det som er igjen av Israel?» 
Syntes dette viser profetens hjertelag. Han elsket Gud, og han elsket folket, til tross for alle domsord han måtte gi dem...

Gud kom med dom, men heldigvis også med håp og nåde. Faktisk i dette samme kapittel

 19 Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden. 20 Så skal de følge mine forskrifter og ta vare på mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 

Dette Ordet har gitt håp også til mange kristne i dag - at Gud kan forvandle hjerter.