Jeg ble overrasket av en overskrift i dagens kapittel "loven om sjalusi". Står det om dette også? tenkte jeg med et smil. Men smilet gikk fort over til sjokk. Jeg tror ikke det er mulig å lese dette kapitlet uten å reagere. Den viser ganske tydelig at kvinnen var den svake part i et sterkt mannsdominert samfunn.
Her er det den utro kvinnen som får sin straff gjennom lidelse, mens mannen ikke en gang blir nevnt (som om det ikke var en mann med i bildet her....?!) Men det aller verste var likevel den uskyldige kvinnen som ble gift med en sjalu ektemann. Stakkars henne!! For også hun måtte igjennom samme ydmykelse. Hun skulle imidlertid slippe lidelsen - for giften skulle ikke virke på henne....
Jeg vet at siste verset henspeiler til ektemannen, og ikke den utro mannen. Den var likevel... med på å provosere meg der den sier
31 Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen må lide for sin misgjerning.
Herre, hva kan jeg egentlig lære av dagens kapittel?
Jeg tenker på to ting. Det ene er at det også i dag finnes kvinner som har det slik som dette, ja også verre. Herre, jeg ber for dem i dag!
Jeg tenkte også på at kvinner og menn i dagens samfunn lever helt fritt. En frihet som i blant fører til helt andre typer av både smerter og lidelser... Utroskap er kanskje ikke så uvanlig i dag - men jeg tror likevel at mange må betale sin pris på en eller annen måte - når sant skal sies.
(Gjengitt i 2020)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar