Dagens kapittel forteller om kongene Manasse og Amon.
Først ut er Manasse som er bare 12 år da han blir konge. Han gjorde mye ondt som konge. Virkelig mye ondt. Likevel får han regjere i over 50 år...
Selv i Herrens tempel viste han mangel på respekt.
7 Asjera-bildet som Manasse hadde laget, stilte han opp i det huset som Herren hadde talt slik om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset, i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid. 8 Jeg vil aldri mer la Israel vandre hjemløs, langt bort fra landet jeg gav deres fedre, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele loven som min tjener Moses har gitt dem.» 9 Men de ville ikke høre, og Manasse forledet dem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
De hadde mye erfaring nå, både av Guds løfter og Guds dom - likevel brydde de seg ikke...
Hans sønn blir konge etter ham, 22.år gammel. Han fulgte i farens fotspor (dessverre) men fikk regjere i bare to år.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar