2.Kong 15

Det er mye historie i dagens kapittel. Masse informasjon om mange konger, så jeg må innrømme at det er mye som bare går "inn det ene øret og ut av det andre" liksom :-)

Men det jeg har fått med meg, er i alle fall at det å være konge på den tiden var med livet som innsats. Det var langt fra bare glorie, og det var nesten rart at de ville kjempe for å få den tittelen. Men det gjorde de altså. Det var visst bare å drepe kongen, så fikk de makta (grøss) Så konger kom og gikk, og de regjerte alt fra en måned til noen få år.

Men noen unntak. To konger skilte seg ut fra alle de andre som "gjorde det som var ondt i Herrens øyne" Disse to gjorde det som var godt i Herrens øyne, og det ble til og med velsignet med mange år som konge!

I det tjuesjuende året Jeroboam var konge i Israel, ble Asarja, sønn av Amasja, konge i Juda.  2 Han var seksten år da han ble konge, og regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor hette Jekolja og var fra Jerusalem. 3 Asarja gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far Amasja hadde gjort. 

32 I det andre året Pekah, sønn av Remalja, var konge i Israel, ble Jotam, sønn av Ussia, konge i Juda. 33 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mor hette Jerusja og var datter av Sadok. 34 Jotam gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far Ussia hadde gjort.

De ble tydligvis både beskyttet og velsignet av Gud. Og likevel var det så mange konger som valgte Ham bort?!


Refleksjoner fra 2020 her