lørdag 24. desember 2016

Esekiel 6

14 Jeg vil rekke hånden ut mot dem, og overalt hvor de bor, vil jeg gjøre landet til en redselsfull ørken, verre enn Dibla-ørkenen. Da skal de sanne at jeg er Herren.

Slik avslutter dagens kapittel, som ellers er ganske hard i sin dom. Slutten overrasket meg litt egentlig. Jeg tenkte "Dette var deres vitnesbyrd. Denne dommen og smerten fikk dem til å innse at "Jeg Er Herren"

Jeg tenkte på David, og alle hans oppmuntrende opplevelser av hvem Gud er, i styrke, trøst, hjelp og oppmuntring. Men selvsagt også som en veileder på godt og vondt.

Også tenkte jeg på soldaten som hadde vært med å korsfestet Jesus... og som plutselig oppdaget "Sannelig, denne mannen var Guds sønn" Så vondt det må ha vært for ham, å oppdage det ... for sent (på en måte)?


Dette ble kanskje en litt rotete post. Men ordene "Da skal de sanne at jeg er Herren" festa seg i meg i dag, med alle sine tanker rundt. Når er det jeg sanner at Gud er Herren?

Om jeg skal beskrive min opplevelse av det, så måtte det bli ordet trofasthet. 
  17 Men jeg vil synge om din makt
        og juble hver morgen over din trofasthet.
        For meg er du blitt en borg,
        en tilflukt på nødens dag.
   
 18 Jeg vil synge for deg, min styrke;
        for Gud er min faste borg,
        min Gud som viser miskunn.

Opplevelsene og erfaringene av Gud er forskjellige. Men Guds mål er frelse. "For så høyt har Gud elsket verden, at han ga..." Ikke lett å se det i dette kapitlet, det innrømmer jeg. Men om Gud hadde vært likegyldig, og ikke gjort noe. Hva hadde hendt da?!

Det er fortsatt tungt å lese all denne dommen - men midt oppi dette minner Gud meg om akkurat dette målet; frelse

Filipperne 2 forteller;
 7 Han gav avkall på sitt eget,
        tok på seg en tjeners skikkelse
        og ble mennesker lik.
        I sin ferd var han som et menneske;
   
  8 han fornedret seg selv
        og ble lydig til døden, ja, korsets død.
   
  9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham
        og gitt ham navnet over alle navn,
   
 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,
        i himmelen, på jorden og under jorden,
   
 11 og hver tunge bekjenne:
        Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar