2.Kong 13

Et spennende kapittel. Det starter med å fortelle om kongene som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og hvordan Gud ble harm på dem. 
Men når kongen ber om nåde, er ikke Gud sen om å hjelpe heller.

 4 Men Joakas bad Herren om nåde, og Herren hørte hans bønn; for han så hvor vondt israelittene hadde det når arameerkongen plaget dem.  5 Herren gav dem en redningsmann, så de slapp ut av arameerveldet. Nå kunne israelittene bo i sine hjem som før.

Dessverre står det like etter;

  6 Likevel holdt de ikke opp med de syndene som Jeroboams ætt hadde fått israelittene med på. De fortsatte med dem. Tilmed Asjera-bildet ble stående i Samaria. 

Profeten Elisja gjorde mange mektige undere, likevel forteller v.14 at han fikk en sykdom han døde av. Hans mektige undere var fra Gud, ikke noe han selv hadde kontroll over.

Det som gjør kapitlet spennende, er måten undrene skjer på. Jeg syntes jeg ser dem for meg :-) 
15 Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Da han hadde gjort det, 16 sa Elisja til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han gjorde så, og Elisja la sine hender over kongens. 17 Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst!» Da han hadde gjort det, sa Elisja: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «En seierspil fra Herren, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.» 18 Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp. 19 Da ble gudsmannen harm på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort helt ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.»

Så skjer det noe helt utrolig. Elisjas undere fortsatte selv etter hans død;

20 Så døde Elisja og ble gravlagt.
        På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet. 21 En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp.

(Refleksjoner fra 2020 her)