fredag 25. november 2016

Salme 60 og 61

Salme 60

Hos kong David er det ikke noe "enten eller", ikke noe "svart eller hvitt". Det henger sammen hos ham. Som i dagens salme. Han er i en fortvilet situasjon (krig) og roper ærlig til Gud om dette; 

 3 Gud, du har forkastet og knust oss.
          Harm har du vært. Reis oss opp igjen!


Det så ganske mørkt ut for dem ja. Men midt oppi dette vet David også hvem han vil sette sin lit til - uansett.


 14 I Gud skal vi gjøre storverk.
          Han skal tråkke ned våre fiender.




Salme 61

I går leste vi om Guds kjærlighet til David (2.Kong.8;19) - Gud ville holde sitt løfte som han ga David, om at lyset skulle skinne i Juda, over Davids etterkommere.

Og her i denne salmen hører vi Davids tillit og kjærlighet til Gud.

   2 Hør mitt rop, Gud,
          lytt til min bønn!
          
   
  3 Fra jordens ende roper jeg til deg
          når hjertet mister sin kraft.
          Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg.

          
   
  4 For du har vært min tilflukt,
          et tårn til vern mot fienden.
          
   
  5 La meg alltid få bo i ditt telt,
          søke tilflukt i ly av dine vinger! 


Av og til lurer jeg litt på hva som var så spesielt med David. Hva som gjorde at han og Gud fikk denne helt spesielle kontakten? Jeg tror nok at mye av svaret ligger hos David også. For en relasjon er toveis. Mens mange i Israel tenkte mye på seg selv og ofte glemte sin Gud, så var det neppe i Davids tanke en gang. Han hadde sine feil, men han visste alltid hvem han ville henvende seg til. Hvem han ville synge om. Hvem han ville leve for. Gud var hans tilflukt - i alt.

Valgte å utheve v.3 - for David ser noe viktig her; når hjertet mister sin kraft, og alt jeg ser er dette vanskelige.... da kan Gud hjelpe meg opp på et høyere nivå, så jeg ser MER enn det. En klippe som er høyere en meg og mitt :-D


Refleksjoner fra 2020 her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar