Luk.1;57-80

Dette kapitlet er som en eneste stor lovsang, en hyllest til vår Gud! Først med Elisabeth og Maria, og her med Sakarja.

Sakarja har i flere måneder har vært stum og ikke kunne si ett ord. Det første han gjør når han endelig kan snakke, er prise Gud 

64 men i det samme fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å prise Gud.

Og i resten av kapitlet synger han en lovsang til Gud som også jeg kjenner både takknemlighet og glede til. Får lyst til å synge med Sakarja :-D 

 68 Lovet være Herren, Israels Gud,
        for han har sett til sitt folk og forløst det.

I lovsangen gjentar Sakarja de ord som engelen hadde profetert til ham noen måneder tidligere. Den gang var det litt vanskelig for ham både å tro og forstå, men når han ser lille Johannes nå, er det ingen tvil i Sakarja sitt hjerte. Så han synger videre;

  76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet,
        for du skal gå fram foran Herren
        og rydde vei for ham
    77 og lære hans folk å kjenne frelsen,
        at deres synder blir tilgitt,
    78 for vår Gud er rik på miskunn.
        Slik skal lyset fra det høye
        gjeste oss som en soloppgang
    79 og skinne for dem som bor
        i mørke og dødens skygge,
        og lede våre skritt inn på fredens vei.