Filip 3

Et både nydelig og spennende kapittel i dag. 

Nydelig ved Paulus personlighet, spennende ved utfordringene han gir.

Paulus har all grunn til å være stolt av hvem han er, ytre sett - men for ham teller det ingenting mot det han har fått på innsiden; JESUS

Jeg har et stykke å gå, før jeg kan si at det ytre ikke teller overhode. Jeg ler litt også nå, for i motsetning til Paulus har jeg ikke noe å skryte av der heller. For meg er problemer mer at jeg strever... med noe som ikke behøver å bety noe som helst. Sånn sett kunne både Paulus og jeg stått fram og fortalt om hva som ikke teller :-D

Og vi kunne begge fortalt hva vi opplever som viktig og verdifullt; JESUS
Men også her er Paulus laaaangt foran meg. Men god som han var, tror jeg han favnet alle i oppmuntringen mot å nå målet (Det evige livet med Gud)

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. 15 La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. 16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!

Bloggpost om Filip 4 (2016)

Refleksjoner fra 2020 her