3.Mos 25

I dagens kapittel får vi høre om sabbatsåret, og om frigivelsesåret. Spennende ting begge deler. En helt spesiell ordning.

 I sabbatsåret som var hvert 7 år, skulle ingen så eller høste. Hva skulle de leve av da...?

20 Det kan hende at dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?» 21 Men jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år. 22 Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til det niende året, helt til grøden kommer, skal dere ha gammelt korn å spise.

Wow... Det der med hvile "den 7 dagen" - den er visst litt større enn som så...

Og frigivelsesåret (som var etter 7 slike "7 år") var året man kunne starte på nytt, med blanke ark. De som hadde mistet sin eiendom, eller av nød måtte selge i løpet av disse 50 årene som var gått - de fikk nå en ny sjanse.

  23 Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg. 24 I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord.
28 Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.

Spennende ordning egentlig...


Refleksjoner fra 2020 her