Loven fortsetter i dette kapitlet fra moseboken. Denne gangen om hellige dager. Spesielt hviledagen. Det skal gjøres på helt konkrete måter, og konsekvensene er alvorlige for de som bryter det.
Likevel tar jeg meg i å tenke at Gud hadde en større plan enn å lage alle disse reglene. Hviledagen var viktig for deres liv og helse også. Vi trenger alle hvile, og vi trenger å styrke det åndelige livet. Regelen er ikke bare for å tilfredsstille Gud, men også til hjelp for å styrke vår helse.
At Gud bryr seg om oss, ser vi også i denne regelen;
22 Når dere høster inn kornet i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke inn. Du skal la dem ligge til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.
I slutten av kapitlet beskrives det hvordan løvhyttefesten skal feires og holdes. (Til minne om ørkenvandringen fra Egypt)
Refleksjoner fra 2020 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar