lørdag 12. november 2016

2.Kong.6

Kapitlet starter med at en fortvilt arbeider får svar på sin bønn, og snakk om svar! 

 5 Men da en av dem felte sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han høyt: «Å, min herre! Den var til og med lånt!»  6 «Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp.  7 «Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen. 

Det kan ei forklares men bare erfares...   :-D


Arameerkongen lå i krig med Israel, men uansett hva han fant på, så ble han oppdaget (Takket være profeten)
Da går Arameerkongen til angrep på profeten i stede, noe som skremmer tjenergutten til profeten.


Profeten selv vet at Gud er med, og han ber en fantastisk bønn for tjenestegutten sin, en bønn jeg gjerne kan be selv også! 

 «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. 16 Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» 17 Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.

Det som hender etter dette, er også overraskende. Det ender ikke i de blodige krigene som vi har lest om flere steder. Tvert i mot. Det hele ble avsluttet med et festmåltid... 

23 Kongen gjorde i stand et stort festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Så lot han dem gå, og de vendte tilbake til sin herre. Siden kom det ikke flere flokker av arameere og herjet i Israel.

Avslutningen av kapitlet forteller likevel om en tragisk hungersnød som rammet Samaria, og profeten ble igjen truet på livet av kongen der. I siste vers står kongen og profeten ansikt til ansikt
33 Mens Elisja ennå snakket med dem, kom kongen til ham. Han sa: «Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente på Herren lenger?»
(svar følger i neste kapittel :-D )


Refleksjoner fra 2020 her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar