2.Kong 8

Kvinnen vi hører om i starten på dette kapitlet, møtte vi allerede i kap.4 - en velstående kvinne står det. Men også en med stor tro på Gud. For henne var det viktig både og høre profetens ord, men også å gjøre noe! Og hun ble velsignet for det. Hun fikk en etterlengtet sønn, som ble syk og døde - men som ble levende igjen gjennom profetens bønn.
Og i dette kapitlet hører vi om at hun lyttet til profetens råd når hungersnøden ville komme. Og når hun så kommer tilbake etter flere år, blir hun fortsatt velsignet (v.3-6) Spennende historie egentlig.

Kong Ben-Hadad er alvorlig syk, og sender en enorm gave (båret av 40 kameler...) til profeten, i håp om å få svar om at han vil overleve.
Da skjer det noe helt utrolig. Profeten begynner å gråte, og forteller budbæreren hva han ser - om budbæreren selv. Et syn som burde sjokkert budbæreren til å tenke seg om. Men tenk - han velger å fullføre det grusomme synet..... (v.11-15)

Siden fortelles det om kong Joram som også gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Midt oppi dette finner jeg dette oppmuntrende verset;

. 19 Men for sin tjener Davids skyld ville Herren ikke ødelegge Juda, for han hadde lovet David at en lampe alltid skulle lyse for hans etterkommere. 

(Jeg valgte å gjengi denne teksten i 2020, med tillegg av denne bønnen;)

Gud holder sine løfter! Det er stort, for disse etterkommerne fortjente det ikke. Men Davids velsignelse og trofaste bønner sender velsignelse og beskyttelse gjennom mange slektsledd. Dette er så absolutt en oppmuntring til å be for og velsigne våre barn og barnebarn! Så i dag vil jeg virkelig løfte mine opp til deg Herre! Åh, måtte du vise dem den rette veien, og veilede og hjelpe dem gjennom sine valg. Takk for at du er med dem hver dag, også når de strever og tar valg de kanskje ikke burde... 

Du har vært trofast ved min side, også når jeg virkelig rota det til... DU er virkelig min trygge, faste borg!

Refleksjoner fra her