2.Kong 7

Et spesielt kapittel i dagens kongebok ;-) En by i stor hungersnød, og med fienden i leier rett i nærheten. 

Midt oppi dette profeterer Elisja noe som ble vanskelig å tro;

Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en sea fint mel selges for en sjekel ved byporten i Samaria, og to sea byggmel selges for en sjekel.»  2 Kongens våpenbærer og beste støtte tok til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne ikke dette skje!» Elisja svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.» (og det ble dessverre slik også...v.17)

Om ikke himmelens luker ble åpnet, så var det ikke langt unna. Fienden fikk høre et brus som minnet om en mektig hær, og flyktet fra alt de hadde. Av både mat og gull. Og hvordan fant den beleirede byen ut dette?
Ved hjelp av fire fattige, syke og utstøtte menn som allerede satt utenfor byporten. Inn kunne de ikke komme, da ville de miste livet. Så de tok sjansen på fiendeleieren, og oppdaget skatten. 

Byen ville ikke ha disse mennene (de betydde jo også fare... pga smitte) men for Gud ble de betydningsfulle og fikk komme med det jeg absolutt vil kalle et frelsesbudskap. Byen var jo i ferd med å dø av sult. Jeg kan se for meg deres ansikter der de kanskje på avstand står og ser på hva de har fått være med på å dele. De som bare ventet på å dø fikk være med på noe som betydde såååå mye. 

Refleksjoner fra 2020 her