Jeg måtte faktisk le litt (enda det ikke passet.... hm) da jeg leste denne salmen. For jeg hadde nettopp lest et kapittel i kongeboken (2.Kong.3) som handlet om krig og vold... og jeg tenkte "jeg tar med meg en salme også i dag, det vil gjøre godt"
...også viser det seg at denne salmen gikk i samme stil. Den er i alle fall ærlig, og uttrykker følelser salmisten følte akkurat da. Hvem vet hva han hadde møtt akkurat her...?
7 Gud, knus tennene i deres munn,
Herre, bryt løvenes tanngard i stykker!
11 Den rettferdige skal glede seg
når han ser at han får hevn.
Han skal vaske føttene
i de urettferdiges blod.
12 Da skal menneskene si:
«Ja, den rettferdige får sin lønn.
Det finnes en Gud som dømmer på jorden.»
Hvem skulle trodd at jeg kom til å sitere slike vers ja...
Til Gud kan man komme med ALT, ærlige bønner full av følelser.
Men bibelen advarer også mot å bli værende i slike følelser. "La ikke bitterhet slå rot" sier bl.a. Paulus. Det er altså lov å kjenne på den og uttrykke den, men det er viktig å ikke bli værende i den!
Refleksjoner fra 2020 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar