Dagens profetkapittel er egentlig delt i to, men siden tema er det samme, valgte jeg å ta det under ett.
Det er et tungt kapittel som profeterer hevn og dom. Av og til har jeg lagt vekt på at det er en konsekvens av livet de selv har valgt å leve, valg de selv har tatt. De ville ikke høre... eller gå Guds vei. Men selv om det er en konsekvens av egne valg, er det likevel skummelt å lese hvordan Guds harme tordnet, og hvordan hans planer var å ødelegge.
I nesten 40 vers tordner det, før det i aller siste vers blir lagt et håp...
39 Men til sist, i dager som kommer,
skal jeg vende lagnaden for Elam,
lyder ordet fra Herren.
Refleksjoner fra 2020 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar