fredag 14. oktober 2016

Fillip 1

Paulus sitter fengslet når han skriver dette brevet. Men lenkene til tross, så er han TRO både mot Gud og menighet. Ikke bare tro, men også positiv! Selv mot de som ikke helt følger hans "linje"

15 Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt. 16 De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære.18 Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det. 

Litt morsomt da, at han så slik på det :)


Noe som gjorde inntrykk på meg i dag, var også hans syn på menigheten. Det fikk meg til å reflektere litt mer på hvordan jeg selv ser på min menighet, og alle som går der. Paulus elsket virkelig sine søsken i troen. Det var ikke bare "noen som gikk der" - han engasjerte seg med hele hjertet. 

 3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,  4 og hver gang jeg ber for dere alle, gjør jeg det med glede.  5 For fra første dag og helt til nå har dere vært med i arbeidet for evangeliet.  6 Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.  7 Det er bare rett at jeg tenker slik om dere alle. For jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alle del med meg i nåden, enten jeg sitter som fange eller forsvarer og stadfester evangeliet.  8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.


Jeg kjenner jeg blir rørt, og fylt med en bønn i dag "Herre, jeg forstår at jeg trenger mer av din kjærlighet - ikke for meg, men for å GI og virkelig kjenne at jeg ELSKER mine søsken i troen først og fremst, men mer kjærlighet til mine medmennesker i det hele tatt. 

Refleksjoner fra 2020 her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar