Vanskelig å kommentere på dette kapitlet....
Her sitter jeg i et fredfullt land med en helt annen kultur. Det er ganske hard kost det jeg leser i dag. Ut i full krig med Guds velsignelse. Plyndre åkre, tette brønner, hogge ned alle frukttrær... og mennesker...Mange mistet livet, og kongen i det krigsherjede landet ofret sin egen sønn på bålet i et desperat håp om at det skulle hjelpe.... (grøss)
Israel klarte å vinne, takket være Guds under i ørkenen. Uten det, hadde de tapt før det hele hadde begynt.
Jeg har vokst opp i et fredelig land
men det finnes flere land og områder som er herjet av krig og grusomheter også i dag. Herre, jeg ber for dem, aller mest for de som våger å hjelpe midt i disse områdene!
Refleksjoner fra 2020 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar