Salme 56

En nydelig salme! Den åpner med å fortelle at David har blitt tatt av filisterne. Han har all grunn til både å være redd dem og å frykte for livet. Han skjuler ikke at han er redd og fortvilet heller, men så skjuler han heller ikke at han har sin sterke tro på Gud. 

   9 Du har skrevet opp
        hvordan jeg flakket omkring;
        mine tårer har du samlet i din flaske.
        Står det ikke i din bok?
    10 Så skal mine fiender dra seg tilbake
        med det samme jeg roper.
        Det vet jeg, at Gud er med meg.

Må jo også ta fram at David gjorde mer enn å stole på Gud. Det var et gjensidig forhold, hvor David også elsket tilbake. 

  13 Mine løfter til deg må jeg innfri, Gud,
        jeg vil komme med takkoffer til deg.
    14 For du har berget mitt liv fra døden,
        og fridd min fot fra å snuble.
        Så kan jeg vandre for Guds åsyn i livets lys.

Fra salme 57;

Dagens salme er en fantastisk salme.  David er i en fortvilt situasjon, Virkelig fortvilt, og han har all grunn til både å være redd og så absolutt frustrert. Der var han, salvet til å bli konge. Også må han flykte for livet, nettopp for han som nå sitter med kongemakta.
På flukt inn i ørkener og huler er han heller ikke trygg, pga alle rovdyr.

David roper til Gud og forteller det akkurat som det er. Han roper til en Gud har TROR på, og som han virkelig setter sin lit til. Og der, midt i sin frykt og uro, blir han møtt av sin Gud. En Gud som gjør under på innsiden av David.

 8 Gud, mitt hjerte er rolig,
        ja, rolig er mitt hjerte.
        Nå vil jeg synge og spille.
     9 Våkn opp, min sjel,
        harpe og lyre, våkn opp!
        Jeg vil vekke morgenrøden.
    10 Jeg vil prise deg blant folkene, Herre,
        lovsynge deg blant folkeslag.
    11 Stor er din miskunn, til himmelen når den,
        til skyene rekker din trofasthet.
    12 Vis deg høy over himmelen, Gud,
        vis din herlighet over hele jorden!

(Refleksjoner fra 2020 her)