Jer 46

I dagens kapittel beskrives dommen mot Egypt. Landet som var så modig - ja overmodig, og skulle bli et verdensrike (i følge ettbinds bibelkommentaren fra Lunde) Jeg aner en litt ertende holdning i de første versene

3 Gjør skjold og verge i stand
        og rykk ut til strid!
     4 Sel på, stig til hest, dere ryttere,
        ta oppstilling med hjelm på hodet,
        gjør spydene blanke, ta brynjene på!
     5 Men hva er det jeg ser?
        Hvorfor viker de forskrekket tilbake?
        Deres krigere blir slått,
        de flykter uten å se seg om.
        Rundt omkring rår redsel,
        lyder ordet fra Herren.

Resten av kapitlet beskriver Guds dom, men også med håp for Israel.

 27 Frykt ikke, Jakob, min tjener,
        mist ikke motet, Israel!
        For jeg berger deg fra fjerne land,
        din ætt fra landet hvor den er i fangenskap.
        Jakob skal få ro igjen og leve trygt,
        og ingen skal skremme ham.
    28 Frykt ikke, Jakob, min tjener,
        for jeg er med deg, sier Herren.
        Jeg gjør ende på alle folkeslag
        som jeg har drevet deg bort til.
        Men deg gjør jeg ikke ende på.
        Jeg tukter deg bare med måte,
        men lar deg ikke helt slippe straff.


Refleksjoner fra 2020 her