Et underlig kapittel egentlig. To konger går sammen og vil gå til strid mot den tredje kongen. De vil spørre profetene om råd og har samlet mange av dem. Men de unngikk profeten Mika. En av kongene (finner ikke navnet, annet enn at han blir kalt Israels-kongen) sa at han ikke likte Mika fordi han aldri hadde noe godt å si til ham... Den andre kongen mente at slik kunne ikke en konge si, og inviterte Mika.
Og budskapet han hadde var så underlig! Må leses egentlig (v.19-23 gjerne til 28)
At de alle kom med løgn tok jeg først som et tegn på at de ikke var ekte profeter. Men så var det Gud selv som hadde lagt løgnen i deres munn...
Det ser ut til å være en konsekvens Israels-kongen måtte bære for valgene han til nå hadde tatt. Han ville heller ikke nå ta imot Guds råd gjennom Mika. Det ble likevel som Gud hadde sagt.
(Refleksjoner fra 2020 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar