Jer 45

Hva kan man si om et kapittel som dette....?! Min spontane tanke var at dette var et forferdelig kapittel. Og slutten ingen trøst...

Hele kapitlet er så lite at det likevel kan skrives inn her;

3 Du sier: «Ve meg!
        Herren har lagt ny bekymring til min smerte.
        Nå er jeg trett av å stønne,
        jeg finner ikke hvile.»
     4 Slik skal du tale til ham: Så sier Herren:
        Det jeg har bygd, vil jeg rive ned,
        og det jeg har plantet, rykker jeg opp;
        dette skal skje over hele jorden.
     5 Du trår etter store ting.
        Men gjør ikke det!
        For se, nå sender jeg ulykke
        over alt som lever, sier Herren.
        Men jeg lar deg beholde livet
        alle steder hvor du ferdes.

 Jeg måtte finne fram ett binds bibelkommentaren fra Lunde for å se hva de så - og det gjorde faktisk godt. Rart det der, med øyne som ser forskjellig? :-)
Jeg siterer;

"Baruk (skribenten til Jeremia) er blitt ett med Jeremia i lidelse. Han klaget, fant ikke hvile og ønsket seg store ting og lysere fremtid. Herrens trøst er dypest sett at også han lider når han må rive ned og rykke opp det han har bygget og plantet. Det viktige er ikke å slippe lidelse, men å bli berget gjennom den av Herren selv"  Sitat slutt


Refleksjoner fra 2020 her