Ef.3

Paulus sitter fengslet for sin tro, og likevel sender han oppmuntrende og trøstende ord til sin menighet. Det kaller jeg styrke! "Mist uke motet" sier han, og kommer videre med Guds enorme kjærlighet som er større enn alt. DET er hva han er opptatt av, midt i den vonde situasjonen. 

Jeg begynte å reflektere over min egen frihet som fysisk er virkelig FRI, så begynte jeg å tenke på at jeg rett som det er er fange i egne tanker...

Plutselig begynte jeg å smile av meg selv "Ja, skal du snakke om å være fanget da, når Paulus kunne være opptatt av nåde og kjærlighet i sin situasjon?!"

Visst har han noe å lære meg han Paulus!! :-D

"Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige blir borte men det usynlige er evig" 1.Kor.4:18

Men skulle jeg likevel tenke på det å være fange i eget sinn, så kan jeg minne meg selv på dette:
"For våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg  mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydighet mot Kristus" !2.Kor.10;4-5

Og det jeg kan frimodig gjøre;
"Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag"  2.Kor.4;16