Mange tanker som har surret rundt i hodet mitt i det siste. Både om alt jeg ikke forstår, og om alle mennesker med så ulike meninger, ytringer og holdninger. Jeg blir motløs av det. Og i blant er jeg til og med redd for å miste dette som har vært så verdifullt for meg i alle år.
Men jeg trenger egentlig ikke å være redd, for jeg har erfart flere ganger at Han er trofast. Han holder sitt løfte om å ta vare på meg. Det vil han med deg også!
Midt i disse uforståelige versene om ofring var det to ting som likevel traff hjertet mitt i dagens kapittel.
3 Og si til israelittene: Ta en geitebukk til syndoffer, en kalv og et lam, som begge er årsgamle og uten lyte, til brennoffer, 4 og en okse og en vær som skal være måltidsoffer – de skal ofres for Herrens åsyn – og dessuten et grødeoffer med olje i! For i dag vil Herren åpenbare seg for dere.»
Jeg ser for meg hvordan disse ordene skapte håp i folket, og kanskje gjorde dem ivrige på å gjøre alt det som Moses befalte. Og når de, kanskje full av spenning og forventning endelig var ferdige, så hendte det som Moses hadde sagt, pg de jublet av glede!
Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket, 24 og det fór ut ild fra Herren og fortærte det som var på alteret, både brennofferet og fettet. Da folket så det, ropte de høyt av glede og kastet seg til jorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar