3.Mos.10

Jeg måtte finne fram bibelkommentaren til dagens kapittel, og den starter med å skrive "Et dypt, alvorlig kapittel" - og den beskrivelsen var absolutt treffende.

Den forteller at dette hendte rett etter innvielsen av templet, kanskje allerede samme dag. De tok lettvint på forskriftene og bar inn fremmed, uinnviet ild, og da for Guds ild på dem og fortærte dem... (v.2)

Det var slutten på kapitlet som gjorte at jeg fant fram kommentaren;

17 «Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på et hellig sted? Det er jo et høyhellig offer. Herren har gitt dere det for at dere skal ta bort menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn. 18 Blodet ble ikke båret inn i helligdommen. Derfor skulle dere ha spist offerkjøttet på et hellig sted, slik som jeg har befalt.»19 Da sa Aron til Moses: «I dag har de båret fram sitt syndoffer og brennoffer for Herrens åsyn, og likevel har slikt rammet meg. Om jeg hadde spist syndoffer i dag, ville det ha vært etter Herrens vilje?» 20 Da Moses hørte det, syntes han det var rett.

Hva gjorde at Moses ombestemte seg? At det som i utgangspunktet var galt, plutselig ble rett? Jeg mener, når starten på kapitlet viser et slikt alvor om noe var galt?

Kommentaren sier "Da Moses forstod at det var av redsel for Herren, syntes han det var rett" Mao var det rett å være redd Gud...? Eller er ordet nærmere respekt, ærefrykt?

----

Jeg blir stille og undrende. Lurer på om jeg har tatt helt feil av hvem Gud er? Men jeg tror det handler mer om at jeg bare kjenner en liten del av hvem Gud er. For han er denne "fryktelige" som vi leser om her, men han er også den kjærlige, omsorgsfulle, nådige, barmhjertige som Jesus har beskrevet. En blanding av dette jeg ikke helt klarer å forstå. Hellig - det er kanskje hva blandingen heter?