Når jeg leste dagens kapittel, kom jeg til å tenke på en av historiene fra det nye testamentet. Mark.9 forteller;
2. Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem, 3. og hans klær ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. 4. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. 5. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 6. Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av skrekk. 7. Da kom det en sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
Snakk om å få et sterkt syn :-D Nå er det JESUS som er den virkelig store her, og det er HAM vi skal høre.
Men så kunne jeg ikke helt la være da, å legge merke til at det var akkurat Elia som var den ene profeten som stod her sammen med Jesus. Elia blir også nevnt flere ganger i det nye testamentet. Jeg forstår at han virkelig er den store profeten.
Og det forstår vi ikke minst ved å lese dagens kapittel.
Jeg må korrigere meg litt da. For det er jo ikke Elia egentlig, som er den store her. Hele folket skal virkelig få oppdage forskjellen på den guden de har tilbedt (Ba'al) og den Gud Elia tilber. Vår Gud. Det er så sterkt og mektig, og for de som stod rundt og opplevde det hele, var det umulig å bortforklare.
Jeg ser virkelig hvor stor og mektig Gud er.
Samtidig som jeg beundrer sterkt den tro og tillit Elia hadde til sin Gud.
Når vi i tillegg vet at Elia var ganske alene om dette, blir det enda sterkere. For vi mennesker er jo så lett påvirkelig av alle andre rundt oss. Elia derimot, stod sterkt også alene. Med Gud selvsagt :-)
Så til dagens kapittel;
22. Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Ba'als profeter er det fire hundre og femti. 23. La oss nå få to okser! Så kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den på veden; men de må ikke tenne ild på. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild. 24. Så kan dere kalle på guden deres, og jeg vil kalle på Herren. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Ja, la det være slik!»
Samme hvor mye de ropte til Ba'al, samme hvor desperate de ble - så hendte ingenting.
Når det så var Elia sin tur, så kunne han bare ropt på Gud, og underet ville skjedd. Men for at det ikke skulle være noen tvil, så drukner han alteret i vann. Heller på flere krukker med vann og lar vannet flyte rundt alteret. Hadde jeg stått og sett på, ville jeg vært fortvilet på Elias vegne. "Nå ødelegger han jo alt....det er jo ikke mulig å få det til å brenne nå...?"
Men det var akkurat det som var poenget. At Gud, den allmektige, gjør det umulige!
Jeg ser for meg hvordan disse andre profetene ristet på hodet. De var neppe forberedt på det mektige undret som snart skulle skje.
36. Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. 37. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan skjønne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte til deg igjen.» 38. Da fór Herrens ild ned og fortærte både offeret og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. 39. Da folket så det, kastet de seg til jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
Dette er den Gud vi tror på. En Gud som kan gjøre det umulige :-)
Elias tro til Gud kommer også fram når de venter på regnet Gud har lovet - etter tre år med tørke.
44. Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky som stiger opp av havet. Den er ikke større enn neven på en mann.» Da sa Elia: «Gå og si til Akab at han må spenne for og dra hjem, så regnet ikke skal hefte ham.»
Og så skjer det noe morsomt. Det viser meg at den allmektige Gud og Far som vi tror på, også har humor :-) Er det ikke flott?!
45. På et øyeblikk mørknet himmelen til med skyer og storm, og det begynte å stridregne. Akab steg opp i vognen sin og kjørte til Jisre'el. 46. Da kom Herrens hånd over Elia. Han spente beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
Åh Herre, i dag vil jeg først og fremst takke for at jeg kan få tro på Deg! Den allmektige. Den som kan gjøre det umulige. Åh som vi trenger Deg i dag!
Og vi trenger sterke menn og kvinner som ber for landet vårt som nå opplever krise. Det gjør hele verden.
Herre, styrk vår tro!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar