3.Mos.8

I dagens kapittel sier Gud til Moses hvordan han skal innvie Arons sønner til prester. Det er nøye beskrevet, både hvordan prestedraktene ser ut, og hvordan innvielsen skal foregå. Det er høytidelig - så absolutt. Og måten det blir gjort på er ikke så lett for meg i min kultur å forstå...
Bare klærne minner om katolikkenes praktfulle klær :) og selve innvielsen har flere ritualer vi aldri ser i våre kirker.

Må innrømme at det fikk meg tenke på holdninger jeg har vokst opp med. Katolikker var religiøse, mens vi i vår enkelthet ha "ekte tro" Jo enklere jo bedre. Men jammen skal jeg være frimodig nok til å si at de tok feil.

Dvs - de har rett i at alle disse høytidelige handlingene og alle ritualer kan gjøre mennesker religiøse og mer opptatt av handling enn av tro på Gud. Men betyr det at Gud ikke vil ha det? Hvorfor la han da alt dette til rette for Moses?
Jesus kom og viste en annen og kanskje bedre vei. Jeg tror hovedpoenget var å vise at veien til Gud var ÅPEN - nå går det rett fra hjertet mitt til Guds hjerte. Jesus åpnet veien for oss.
Også har mange tolket det dit hen, at jo enklere - jo bedre.
Men alt dette enkle har også en fallgrube. Det ser jeg i våre miljøer. Vi blir kanskje ikke religiøse, men vi blir fort likegyldige...

Det er ikke våre ritualer som er det viktigste. Enten de er storslotte eller fattige. Det er kun EN ting som teller. Hjertets innstilling.

  23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
    24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.
         (fra salme 139)


(Refleksjoner fra 2020 her)