Salme 50

I dag må jeg innrømme at jeg ble litt stum da jeg leste dagens salme... Jeg visste ikke helt hva jeg kunne si eller legge til. 

Den starter stort med å beskrive Gud;

Herren, Gud over guder, taler,
        han kaller på jorden fra øst til vest.
     2 Gud stråler fram fra Sion,
        skjønnhetens krone.

men den stopper ikke der

  3 Vår Gud kommer, han tier ikke.
        Foran ham går en fortærende ild,
        omkring ham stormer det sterkt.
     4 Han kaller på himmelen der oppe
        og på jorden; for han vil dømme sitt folk.

og dommen hører vi egentlig mest om her. Av og til gjør slike ord meg litt usikker. Er det meg det kommer an på, så stiller jeg dårlig... Men så kommer jeg på at "straffen lå på ham for at vi skulle ha fred..." Det handler om valg, selvsagt gjennom livet, men først og fremst handler det om å velge livet med Gud.

Noe av dommen kjenner jeg i alle fall igjen (dessverre)

 19 Du slipper ondskap ut av munnen
        og spinner svik med tungen.
    20 Du sitter og taler mot din bror (eller medmenneske)
        og snakker ondt om din mors sønn.

En fallgrube det er lett å ramle i, om man ikke er bevisst! Det som gjør det litt tøft å lese denne salmen, er at den virker truende. Jeg lurer litt på hvorfor det blir lagt fram slik? Av og til er det kanskje hva som må til - riste skikkelig løs...? 

Paulus har samme budskap, mer som en god oppfordring. I stede for å ramse opp hva jeg ikke skal gjøre, ramser han opp det gode jeg bør gjøre (I alle fall akkurat her :-D)

  8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! 9 Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.

Summen av Guds ord er sannhet sies det, og i slike kapitler er det godt å tenke på. Midt i all dommen salmen ga, var det også en stor trøst;

    15 Kall på meg på nødens dag,
        så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.