Mark 12;1-17

Jesus forteller en lignelse i dagens kapittel. Det kommer ganske tydelig fram at det er en lignelse til en helt spesiell gruppe 
 12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk bort.

- likevel har den helt sikkert noe å fortelle også til oss. Vi har i alle fall fått noe å forvalte :) Jeg kan jo riste på hodet av disse forvalterne og tenke at "sånn gjør i alle fall ikke jeg" - men også det er en velkjent tanke! Hvor godt forvalter jeg egentlig det jeg har fått?


En annen velkjent ting som dukker opp (dessverre) er en teologisk debatt som går ut på å sette hverandre fast i ordspill.... Husker jeg var vitne til det en periode her på nettet. Ganske slitsomt egentlig. Og selv høstet jeg ingenting annet enn frustrasjon, så det trakk jeg meg ganske langt unna. Det er stor forskjell på å dele, og undre sammen - kontra det å diskutere for å vinne en diskusjon, eller enda verre; knekke den andre... 

15 Men Jesus merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, og la meg få se den!» 16 De gav ham en, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. 17 Da sa han til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da ble de helt forundret over ham.

Må jo beundre Jesus som ikke trakk seg unna. Han sa det som det var, og hadde alltid et svar - og det uten å knekke noen. 


Ordet ditt Herre, er mer enn teologi. Det er LIV. Takk at hvert enkelt menneske kan ta det til seg, og la Ordet spire og gro. Takk for det Ordet gjør med oss!! Også ber jeg for alle lærere som underviser i Ordet. Jeg vet at teologi og forståelse av Ordet er viktig. Så noen har fått den oppgaven (og forvalte :-)  

-------

(V.18-44)

Fariseere og lærde fortsetter å stille Jesus teologiske lurespørsmål i dagens kapittel. Svarene Jesus gir, overrasker dem. 

En liten aha-opplevelse, eller påminnelse ble det for meg også. For teologiske uenigheter kjenner vi til! Og det er andre ting jeg har grublet litt på i det siste også. Under og mirakler - eller fravær av dem, for å være helt ærlig... 

Når disse spør Jesus om hvilke av budene som er det viktigste, så svarer Jesus med noe som egentlig kan beskrives med ett ord; KJÆRLIGHET. Av og til trenger vi å glemme alt annet, og virkelig huske på akkurat dette!

28 En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: «Hva er det første av alle bud?» 29 Jesus svarte: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; 30 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. 31 Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.


(Refleksjoner fra 2020 her)