Mark 10;32-52

Kjenner jeg blir rørt av å lese dagens kapittel!

Det starter med Jakob og Johannes som helt menneskelig drømmer om å være "de største". Jesus hadde jo av og til valgt ut dem framfor de andre, til spesielle oppdrag. Kanskje det var grunnen til deres frimodighet?

Det var da Jesus viste dem at Guds rike er så annerledes enn oss. Og i hans beskrivelse formelig kjenner jeg Guds kjærlighet og omsorg, og hvordan han ønsker at vi skal være mot hverandre.

 41 Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes. 42 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt. 43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, 44 og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell. 45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

I den siste delen av kapitlet møter vi Bartimeus.  Han som ropte og ropte på Jesus til tross for alle rundt ham som ba ham være stille og ikke forstyrre... Og Jesus svarte på hans rop :-) Jeg har hørt noen preke over dette at Jesus spør "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?", til tross for at det er åpenbart hva ønsket er. Som om Jesus vil at han selv skal sette ord på det. 

Hva trenger du selv å sette ord på i dag? Noen ganger trenger vi det, og det er en god start på hjelpen. Andre ganger leter vi etter ord og kan ikke helt finne dem. Heldigvis kan Gud hjelpe også da! For salme 139 sier "Før jeg har et ord på tungen Herre, vet du det fullt og helt"