torsdag 17. mars 2016

Gal 2

Et spennende kapittel syntes jeg - kanskje mest fordi det er både gjenkjennende og lærerikt.

Paulus er virkelig tøff. Så uredd for hva alle andre måtte mene! Og frimodig til å si høyt hva han står for (Kapitlet åpner med dette) Ikke alle er like modige... og hvem har vel ikke vært der Kefas har vært... om vi er helt ærlige? Ikke alle selvsagt, men mange, det tror jeg.
Om jeg forstod det rett, så var Kefas egentlig frimodig og holdt møter med hedningene, enda jødene mente dette var helt galt. Problemet var at Kefas gjorde det i all hemlighet....  og om jødene kunne se det, så trakk han seg unna og latet som ingenting... (v.11-13)

Så Paulus er i sin rett når han refser Kefas og de som stod med ham i det samme.

Joda, hykleri kunne man kalle det - men det er ikke alltid lett å være redd for hva andre måtte tenke og mene. Eller enda verre, frykten for å bli utstøtt av sine egne...


Men å ikke våge å stå for det man tror på - det er jo heller ikke godt.
Om jeg skulle lære noe av dette, så måtte det være å be om motet som Paulus hadde. Tenk, vel vitende om hva de jødekristne mente, så reiser Paulus til de "høye lederne" og proklamerte hva han trodde på. Og de forsto hverandre!

Det er dessverre ikke alltid resultatet....

Å være enig i alt får vi ikke til, men det grunnleggende må vi i alle fall gripe sier Paulus;

 16 Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger. 17 Men hvis også vi jøder blir stående som syndere, når vi vil bli rettferdige i Kristus, er da ikke Kristus blitt en tjener for synden? Slett ikke! 18 Hvis jeg bygger opp igjen det jeg har brutt ned, da kan det med rette sies at jeg er en lovbryter. 19 Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. 21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.


(refleksjoner fra 2020 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar