1.Kong.1

Dagens kapittel starter med Kong Davids siste fase i livet. En ny konge skal overta, og det går ikke helt knirkefritt for seg. Jeg syntes det er spennende å lese hvordan de prøver å lure hverandre. Først Adonja som prøver å lure til seg kongemakten mens hans far er sengeliggende, syk og gammel. Og så velger han å ikke invitere de som han vet kan gi motstand. Nemlig bror Salomo og profeten.

Men de gir ikke opp så lett heller. Nei, de legger en plan, profeten, Salomo og Batseba - og selv om den kan virke både lur og manipulerende, så går de i alle fall riktig vei - nemlig via kongen selv! Og Salomo blir den nye kongen.


Kong Saul og Kong David ble begge valgt av Gud. Det er mulig dette også gjaldt Salomo, men slik det ser ut her, møtte Gud Salomo først etter at han ble valgt av David som den neste konge. (kom gjerne med innspill her, om du har kunnskap om dette :-)

Tenker også på Jakob og Esau - også der var det jo litt triksing og miksing om både førsterett og velsignelse. Esau var den egentlige førstefødte som skulle føre slekten videre. Men når Jakob får lurt den til seg, blir han også velsignet av Gud og blir stamfar for GUDS FOLK. Spennende å tenke på!


Gud har kontroll. Selv når vi mennesker krøller det til. GUD ER STOR.


(Refleksjoner over versene 32-53 her)

Adonja har, i dagens kapittel, prøvd å lure til seg noe han ikke hadde rett på - og det selve kongetronen. Ikke småtterier akkurat....

Så gikk det ikke helt som han hadde tenkt. Og når man klatrer høyt kan man falle dypt ja. Redselen kom over ham, og da gjør han egentlig det eneste rette. Han griper tak i alterhornene - alteret der man ofrer for soning av synder. Alteret der man kan møte Guds nåde.

Nå tror jeg kanskje Adonjas tanke gikk mer til Salomo enn til Gud akkurat da - og at det var Salomos nåde han var mest opptatt av kanskje? Men hvem ville ikke forstå det? Der ved alteret ville vel ikke Salomo ta hans liv?

Adonja får nåde denne dagen.


(refleksjoner fra 2019 her)