onsdag 27. januar 2016

1.Kong.1;32-53

Adonja har, i dagens kapittel, prøvd å lure til seg noe han ikke hadde rett på - og det selve kongetronen. Ikke småtterier akkurat....

Så gikk det ikke helt som han hadde tenkt. Og når man klatrer høyt kan man falle dypt ja. Redselen kom over ham, og da gjør han egentlig det eneste rette. Han griper tak i alterhornene - alteret der man ofrer for soning av synder. Alteret der man kan møte Guds nåde.

Nå tror jeg kanskje Adonjas tanke gikk mer til Salomo enn til Gud akkurat da - og at det var Salomos nåde han var mest opptatt av kanskje? Men hvem ville ikke forstå det? Der ved alteret ville vel ikke Salomo ta hans liv?

Adonja får nåde denne dagen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar