I dagens kapittel møter vi Josef og hans to sønner Manasse og Efraim, som blir velsignet av Jacob som nå er i ferd med å dø. Spennende å se hva som hender akkurat her, hvor Jacob setter den yngste foran den eldste.
Først tenkte jeg at det var stort hvordan Jacob kunne se framover. Ja, også hvordan han takker Gud for det som har vært.
Men jeg kom også til lå tenke på hans egen historie fra barndommen, der han som yngst fikk større velsignelse enn som eldre bror. Om enn på en litt lur måte... :)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar