fredag 13. november 2015

Matt 12:22-50

Du kan lese hele kapitlet her

Kapitlet begynte så godt, hvor Jesus spør rett ut "Er det lov å gjøre godt på sabbaten?" Og spørsmålet var berettiget, for fariseerne var så opptatt av bud og regler at mennesket kom i annen rekke rett og slett.

også kommer dette for meg kjente verset, som gleder meg litt ekstra;
Han skal ikke knuse et knekket siv
        og ikke slokke en rykende veke,
        inntil han har ført retten fram til seier.
   
Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.


Jesus fortsetter å gjøre under, der en som er besatt av onde ånder blir helbredet. Det er nå samtalen blir ganske tøff...
På frukten skal treet kjennes - og han snakker ikke om noe midt i mellom, her er det enten eller. God eller dårlig.
Han sier vi skal dømmes etter hver unyttig ord vi sier... og jeg tenker også på hver unyttig tid... kjære Gud, jeg er skyldig!

Hele kapitlet avsluttes ganske...hardt syntes jeg. Får litt følelsen av at han avviser sin familie framfor sin menighet.
Men nå tror jeg at Jesus var god. Ser jo hvordan bl.a. hans venner Maria, Marta og Lasarus var svært glad i ham. Og mange fulgte ham, for han gjorde mye godt.

Kom til å tenke på noe Paulus skrev i ett av brevene sine "Så er han da både god og streng..." (Rom 11;22)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar